Mortensgås feires til minne om en Fransk munk som levde på 300 tallet e.kr.
Munken het Martin og ble senere biskop. St Martins dag har i flere hundre år hatt stor betydning for Franskmenn. Han er fremdeles en ruvende skikkelse i historien.
I byen Liguge opprettet han Gallias første kloster.
I år 371 fikk Martin vite at innbyggerne i Tours planla å gjøre ham til biskop. Martin var ikke videre begeistret for planen, så da de kom for å hente ham, gjemte han seg i en stor flokk med gjess. Men gjessene var på innbyggernes side - de satte i gang med en voldsom snadring og røpet på den måten hvor Martin hadde gjemt seg.
Martin ble altså biskop, takket være gjessene. Etter sin død ble han utropt til skytshelgen for det franske riket.
Mortensgås bli spist den 11 November etter tradisjonell historikken.
I hundrevis av år har St. Martins dag (Mortensmesse på norsk) hatt stor betydning for franskmennene. Og fortsatt er Martin en ruvende skikkelse i historien.


